Trøtt

Nå må å gå på byen begynne å bli gøy igjen.
Det er jo alltid et eller annet i veien for at det skal bli gøy.
Tror det har mye med de knappe åpningstidene å gjøre, faktisk.
Man rekker aldri å slappe av.
Jeg vil ikke begynne å føle meg gammel. Jeg føler meg ung. Jeg vil på byen og slite meg ut.
Men jeg får det ikke til. Det er litt for mange uker siden jeg våkna og var glad for at kvelden før faktisk hadde vært gøy. Og så gikk jeg og så på svære krystaller og ble helt satt ut av de. Krystaller har aura og personlighet. På dager som dette er jeg ikke inspirert til å se på krystaller og måpe over oterspissmus.

I kveld blir jeg hjemme med stereoanlegget og bok.