Leger Uten Grenser

Tror jeg skal si litt mer om jobben min.
Jeg er nemlig så heldig å jobbe med noe jeg kan legge hele min sjel i. Selv om det sikkert er lettere å få folk til å kjøpe et klesplagg enn å bli fast giver til en humanitær organisasjon, så føles det bedre å stå og gjøre noe med mening. Jeg jobber som vervekonsulent to til fire dager i uka, det vil si at jeg står her og der imens jeg prøver å trenge inn i folks bevissthet og gi dem tilbud om å bli feltpartnere. Har vi en god dag med mange samtaler, er det utrolig gøy. Jeg elsker å prate med så mange folk som jeg ellers aldri ville lagt merke til en gang. Liker å få avkreftet fordommer, og få innblikk i så mange perspektiver.

Organisasjonen er en politisk og nøytral organisasjon som får 80% av inntektene sine fra enkeltpersoner, noe som er veldig viktig for å kunne være det nevnte. Den tar ikke imot penger fra f.eks legemiddelindustri, oljeindustri og lignende. Den har 3500 prosjekter fordelt på 70 av verdens land, hvor de jobber i katastroferamma områder. De legger stort press på den sleipe og korrupte legemiddelindustrien som stort sett bare har penger i hodet og dermed forsyner langt færre med medisiner enn det de hadde hatt mulighet til hadde de ikke vært så forbanna kyniske og griske. Nå er også produksjon av kopimedisiner blitt meget begrenset i India, land nummer 1 i verden når det gjelder dette, ved hjelp av WTO's patentlover som nå gjelder der også. I praksis eksisterer det nå monopol på livsviktige medisiner som f.eks andregenerasjons aidsmedisiner. Leger Uten Grenser startet kampanjen No Pay, No Cure etter at de fikk Nobels Fredspris i 99. Den kommer bare til å vokse framover, fordi det er enormt viktig. Rart hvor lite folk tenker på det her i Norge, men selv her hvor vi er ganske så rike, ville en gjennomsnittsperson hatt enorme problemer med å selv betale all medisinsk behandling hvis de hadde hatt en alvorlig sykdom. Sier litt om hvor mange i u-land som får det til uten støtte. ALT for få.