Bitter?

Jeg vil ikke være bitter, sur eller ukameratslig. Men hva skal man gjøre når man føler man enten er dette eller en nikkedukke? Jeg vil ikke måtte ta imot alle sure oppstøt fra folk som ser på meg som et redskap til å føle seg bedre og få alles øyne på seg selv. Klaging som dette er nok eldre enn hjulet; men hva er egentlig løsningen? Er det jeg som er dum som ikke klarer å løse sånt på en elegant og streng (men sympatisk) måte? Føler meg uansett sytete og ukonstruktiv. Det kjennes klisjé å skrive sånt, men måtte bare få det ut ;) Jeg vet jo svaret. "Ta plass, vær litt hurpe". Hoho. Jeg må være et vellykka sosialiseringsprosjekt fra patriarkatets side, for jeg pleier ikke å få sånt til. Og det er FÆLT!