NAVLELO

For tiden liker jeg Beth Orton, Radka Toneff, Herman Hesse, blåbær, basilikum, Simpsons, kjoler, store dyner som ikke krøller seg inni trekket, progrock, dikt, Gillian Welch, raggsokker, facebook, snus, silkeolje til håret, samvittighetsfulle mennesker, mennesker som får meg til å le, David Bowie, de få timene om dagen som har lys (gjerne i kombo med utsikt over masse løvtrær), fjellet, og kaffe fra kaffemisjonen.

Jeg har rotet til livet mitt nå. Klarer ikke å være for meg selv. Det klarte jeg veldig bra før. Skulle ønske jeg hadde en psykolog i lomma, eller en psykolog i det hele tatt. I stedet spyr jeg ut irritasjonsmomentene mine til gud og hvermann. Som på denne bloggen. Som aldri blir oppdatert uansett, så spørs om noen leser det. Jeg savner å skrive mer. Ikke bare blogg, jeg klarer meg uten bloggskriveri. Men jeg klarer meg ikke uten å skrive generelt. Skrivesperre er ikke bra, spesielt ikke når den er kronisk. Jeg klarer ikke å produsere. Ikke noen former for kunst, ikke skolearbeid, ikke ro og orden i mine egne omgivelser. Å uttrykke seg er viktig. Jeg skal lære meg å tegne ordentlig. Jeg skal lære meg å spille gitar ordentlig. Og så vil jeg skrive en roman. Iallfall en novelle, eller to? Ha en spennende drøm? Vaske ferdig klærne mine? Lage middag?

Konsumere en kjeks...