Nyttårsaften

Jeg skal ha nesa i en bok i hele morgen kveld. Det ser jeg fram til. Første nyttårsdag skal jeg nyte å ikke behøve å løpe til og fra do for å spy.

Jeg tok nyttårsbakrusen på forskudd søndag for 2 uker siden, så tror ikke jeg kommer til å savne noe.

Ingen nyttårsforsetter i år heller tror jeg. Men jeg har masse forventninger. Klarer bare ikke helt å sette ord på dem. Jeg gleder meg til å begynne på universitetet og håper jeg kommer inn på filosofi. Jeg håper i det hele tatt at jeg gjør det bra i neste semester. At jeg ikke mister det. At ikke hukommelsen blir enda verre, eller jeg blir syk. At jeg får kurert de nevrotiske fremtidsbekymringene mine, kanskje? Hvem er så onde at de indoktrinerer ei lita jente til å være så usikker på seg selv og verden. Forkastelig.

Om jeg MÅTTE hatt ett nyttårsforsett så skulle det vært sitte mindre foran PCen. Men Sims 3 kommer i februar, så det kommer egentlig ikke på tale.

sosialisert vanedyr

Jeg har unik habitus

Just because you're paranoid...

Jeg har en historie. Som hypokonder. Å være hypokonder gjør det vanskelig å være syk på ordentlig. Hvis man maser rundt om at man sannsynligvis har kreft, meningitt eller struma, er det få som tror på at man har noe som helst. Forhåpentligvis er jeg ikke dødssyk eller kommer til å være avhengig av medisiner resten av livet, sannsynligvis er jeg bare litt betent i hals og luftveier. Men det er ikke sikkert. Jeg prøver å si til meg selv at det mest sannsynlig er det. Men.. bare fordi du er hypokonder, betyr det ikke at du ikke er dødssyk.

ENDELIG

skjer det noe spennende i livet mitt igjen.

En ny spennende sykdom. Hurra!

Nei, vi får vente og se. I morra løper jeg til legen med min nyervervde asymmetriske hals og halsklump. iiik


Sånn ellers trives jeg dødsgodt på den nye hybelen <3
Dumt om jeg skulle dø fra den.. Og bli huska i kollektivet som hun dama som døde etter en uke.

jeg er dum

Faktisk.

Jeg teipa ikke pappeskene mine før jeg flytta de ned til det nye rommet mitt, noe som resulterte i at innholdet i flere esker datt ut opp til flere ganger. Helt jævlig. Holdt meg relativt avslappet i øyeblikket dog frustrasjonen sloss om oppmerksomheten med fornuften inne i brystet, men nå er jeg bare irritert på meg selv for at jeg alltid skal være så distré, uobservant og tankeløs. Og jeg håper ikke noe er blitt ødelagt eller har forsvunnet som følge av det. Jeg er stressa NÅ med andre ord. Post-traumer. Jepp

Hadde en dagdrøm i dag tidlig om at jeg mista en haug med CD-er i trappa. Og jaggu skjedde det, bare at det skjedde på asfalten i stedet. Så kom en bil. Jeg fikk panikk og jernteppe og begynte å veive, peke og lage gester jeg ikke skjønte selv en gang. Heldigvis kjørte ikke bilen ned verken meg eller CDene. Men i denne dagdrømmen, datt platene ut av coverne sine jeg begynte nesten å gråte. Så kom dancetrancewannabehouseduden i kollektivet jeg bor i nå kom forbi med sitt sedvanlige steinansikt og gikk rett forbi uten å trøste eller hjelpe, og jeg skrek til ham "JEG HATER DEG". Dette skjedde ikke i virkeligheten, heldigvis. Kanskje det var den drømmen som redda meg fra å bli så sykt sint i dag. Eller er jeg bare delvis sanndrømt? Eller skal det kanskje bare bli deilig å komme seg vekk fra denne mimikkløse og noe snåle fyren?

Stressende uke, uansett. Gleder meg til den er ferdig. Bortsett fra konsert med Rockettothesky, det blir fett. Og APROPOS (ja, jeg har nylig oppdaga hvordan man legger inn youtubefilmer på bloggen):

akkurat nå

er jeg glad for at jeg skal på Nøtteknekkeren om 17 dager



dance of the sugar plum fairy <3