Shit, jeg er huslig i dag! Har laget kryddermatmuffins og miniscones med noen grønnsaksgreier. Jeg er sunn! Mat er godt! Snart skal jeg rydde etter meg også :P

Legg!

En ting som er verre enn å bæsje på leggen, er å få kjøttkniv inn i leggen.
Det vet Erlend ufrivillig mye om.
Nå går Erlend på krykker. Bra jobba, visse uansvarlige person som fant det for godt å risikere hans liv, eller iallfall lemmer, for å leke rundt på gulvet med et potensielt mordvåpen. Håper du fikk en støkk i det minste.

Fin leke

Disse endene kjøpte jeg brukt for ett pund på et marked i Glasgow. Jeg er veldig glad i dem. Det går an å gå tur med dem ute i bånd, noe jeg burde benytte meg mer av. Hittil har jeg bare gjort det i fylla.
Utrolig søte er de. Jeg kan ikke komme på hva jeg har gjort for å få ha så søte ender i vinduskarmen.

Kveld hjemme

Da ble det ikke noen konsert med de folka jeg ikke vet navnet på en gang. Synd det. Bare kjæresten min sin feil :(
Menmen, jeg skal sitte her og se den nydelige filmen Shine frem til jeg kan begynne å legge inn musikk på spilleren. Så kommer vel kanskje Erlend opp en tur etter at HAN har vært på konsert og ikke anstrengt seg særlig for å gjøre en avtale med meg ;(

Jess, mp3-spiller!

I dag fikk jeg mp3-spilleren min tilbake fra "reparasjon". Jeg måtte nemlig levere inn min creative zen for 4. gang, kjempegøy. De tåler tydeligvis ikke å ligge mer enn rundt 2 timer og lade, nei. Jeg får se å skjerpe meg, og aldri mer lade dem over natta (eller i det hele tatt mer enn de trenger for å bli fulle). Men nå er jeg driiiitglad! Alle perioder uten mp3-spiller er drittperioder. Nå gleder jeg meg til nok en gang å fylle de 20 GBene med herlig musikk. Selv om det tar lang tid imens det står på. Shit, for en fin dag dette til slutt ble. Tror jeg. Den er jo ikke heeelt ferdig ennå. Snart skal jeg på konsert tror jeg. Husker ikke hvem som spiller en gang. Kjipt. Men det kan jo bli bra. Bedre enn å sitte og glo på at mp3-spilleren lades ferdig. Håper bare ikke den er død når jeg kommer hjem! :O

Leger Uten Grenser

Tror jeg skal si litt mer om jobben min.
Jeg er nemlig så heldig å jobbe med noe jeg kan legge hele min sjel i. Selv om det sikkert er lettere å få folk til å kjøpe et klesplagg enn å bli fast giver til en humanitær organisasjon, så føles det bedre å stå og gjøre noe med mening. Jeg jobber som vervekonsulent to til fire dager i uka, det vil si at jeg står her og der imens jeg prøver å trenge inn i folks bevissthet og gi dem tilbud om å bli feltpartnere. Har vi en god dag med mange samtaler, er det utrolig gøy. Jeg elsker å prate med så mange folk som jeg ellers aldri ville lagt merke til en gang. Liker å få avkreftet fordommer, og få innblikk i så mange perspektiver.

Organisasjonen er en politisk og nøytral organisasjon som får 80% av inntektene sine fra enkeltpersoner, noe som er veldig viktig for å kunne være det nevnte. Den tar ikke imot penger fra f.eks legemiddelindustri, oljeindustri og lignende. Den har 3500 prosjekter fordelt på 70 av verdens land, hvor de jobber i katastroferamma områder. De legger stort press på den sleipe og korrupte legemiddelindustrien som stort sett bare har penger i hodet og dermed forsyner langt færre med medisiner enn det de hadde hatt mulighet til hadde de ikke vært så forbanna kyniske og griske. Nå er også produksjon av kopimedisiner blitt meget begrenset i India, land nummer 1 i verden når det gjelder dette, ved hjelp av WTO's patentlover som nå gjelder der også. I praksis eksisterer det nå monopol på livsviktige medisiner som f.eks andregenerasjons aidsmedisiner. Leger Uten Grenser startet kampanjen No Pay, No Cure etter at de fikk Nobels Fredspris i 99. Den kommer bare til å vokse framover, fordi det er enormt viktig. Rart hvor lite folk tenker på det her i Norge, men selv her hvor vi er ganske så rike, ville en gjennomsnittsperson hatt enorme problemer med å selv betale all medisinsk behandling hvis de hadde hatt en alvorlig sykdom. Sier litt om hvor mange i u-land som får det til uten støtte. ALT for få.

Oh jess

Nå har jeg spist god mat, jeg er flink. Lagte tsatsiki, tomatsalat og speltskruer med rød pesto. Bør rydde av bordet snart, ettersom det jo er et par timer siden.

Sitter og hører på Launderettes, ikke lenge siden jeg la merke til at de faktisk er jævlig kule. Koslig. Tøft og... behagelig? Tror jeg skal sjekke ut flere jenteband, ikke mange av dem som får særlig status og blir kjente... Må bli flinkere til å oppsøke. Launderettes hadde en fin link-side til band av begge kjønn. Ah, de hadde vært gøy å se live forresten. Er de oppe og går fortsatt? Siden var ikke oppdatert på en stund...

Nå blir det litt ryddings før jeg legger meg. Vet ikke en gang om jeg skal jobbe i morgen. I dag var nok en drittdag, været var utrolig skiftende. Vi jobba bare 4 timer, etterpå handlet jeg litt for så å gå hjem og slokne noen timer på sofaen. Våkna av en intens sult-smerte og tvang meg til å lage mat (den gode vettu). Nå sitter jeg og lengter og skulle ønske jeg kunne spise den en gang til. Tsatsiki er det beste tilbehøret som finnes. Bør lage det myyye oftere.

Nå vil jeg vekk fra PCen igjen! Men jeg blir så ofte sittende. Det er så irriterende. Tidssluk. Smart av meg å starte en BLOGG i tillegg til alt det andre jeg gjør, ja. Eller, hva gjør jeg egentlig?

Meg

Så kom jeg på at jeg egentlig har glemt å si så mye om meg selv.
Folk som kjenner meg vil nok uansett skjønne at jeg er meg, så jeg burde ikke være så redd for å legge ut litt til om meg. Tror jeg.

Jeg er en jente på 17 (snart 18!) som bor i en stygg liten vestlandsby med en del ok folk (de kommer som regel utenbysfra). Dette er et ganske trist og depressivt sted. Her skal jeg bo i sikkert to-tre år til, og etter det aner jeg ikke hva jeg skal gjøre bortsett fra folkehøyskole og Guatemala-opphold. Men sånt pleier man vel å finne ut...

Jeg har en kjempefin kjæreste, men desto styggere hybel. Den går meg faktisk skikkelig på nervene for tida. Heldigvis må jeg være ute før 1. juli. Når jeg er her pleier jeg som regel å gjøre små forsøk på å rydde, eller sitte på PCen, lese og/eller høre på musikk. Jeg har masse bøker i bokhylla som jeg har angst for å aldri ha fått lest, men heldigvis er jeg iallfall flink til å høre på alle CDene mine. Det er jo ikke så vanskelig, særlig ikke når man subjektivt har verdens beste musikksmak (det har vel de fleste). Sånn ellers lager jeg dritgod tomatsalat, og drikker mye te og kaffe.

Hybelen min deler jeg med de 5 nydelige bamsene mine. Vi har ikke det beste forholdet for tida, så de må sove på sofaen, men jeg håper vi blir gode venner igjen snart så de kan komme og sove med meg i senga :) Men har du noen gang prøvd å tolke en bamses følelser? Du er aldri sikker på om du bare innbiller deg ting!

For tida går jeg ikke på skole, rett og slett fordi jeg ikke passer til å gå på skole. Jeg er sliten, har konsentrasjonsproblemer, klarer alltid å få en eller annen kjip sykdom eller lidelse når jeg ikke burde få det og sover mindre jo mer jeg trenger det. Men til høsten gjøres et nytt forsøk, noe så ambisiøst som Helse og Sosial skal jeg ta fatt i da.

Nå er det sikkert nok om meg. I denne bloggen kommer det til å stå om forskjellige småting jeg er interessert i. Kanskje litt hard samfunnskritikk etter hvert også, men det spørs hva jeg er i form til.

Stevia

Jeg har i det siste blitt begeistret for Stevia. Og jeg har ikke smakt ordentlig på det en gang.
Men jeg er lei av sukker. Blir dårlig av det, og ikke rart det ettersom det ikke bare er vår egen organisme som tar til seg denne næringen ;) Med andre ord, bakteriene og den innvendige soppen får det finfint med sukker. Stevia derimot, har så vidt jeg vet ingen sånn funksjon, og det er ikke tilstrekkelig bevist at det kan gjøre noe særlig annet enn å senke mannlig fertilitet (med flust av unntak, slår man opp i pressa) og å skape uheldige nedbrytningsprodukter i kroppen (aspartam brytes bl.a ned til metanol, men det er greit da). I Japan har søtstoffkonsumet bestått av 40% stevia i lengre tider, og der har ingen ting skjedd. De går bare rundt er friske og ser unge ut der borte.

Til saken: Stevia er forbudt som tilsetningsstoff i Norge pga. dritt-EU. Det er nok litt lobbyvirksomhet fra visse industrier ute og går. Men planter går tydeligvis greit, for jeg kjøpte en på Rema. I kveld fulgte jeg instruksjonen om hvordan man tilbereder. Kok i 10 minutter. Ehm... Før koking hadde bladene en ganske søt smak (det er jo verdens søteste plante, så det skulle jo bare mangle). Etter koking hadde de omtrent ingen smak. Jeg silte ut bladene og kasta dem, helte vannet i et glass og forberedte meg på å klare meg uten suketter i teen noen kopper framover. Men vannet smakte omtrent INGEN ting annet enn, ja nettopp, vann. For en skuff!!! Fordampet søtsmaken!?!?!?

Tenkte jeg skulle prøve å bestille en boks Stevia på nettet. Jeg fant to norske butikker som har det, og det var probiotika.no og Bergen Akvarieutleie (!!!). Ikke så billig at det gjorde noe. Til sammen måtte man betale 437 kr for 500 gram stevia-søtstoff. Da lar jeg heller innvollene mine bli soppbefengt. Diabetes 2, kom og omfavn meg!

Koz

Jeg har spist en tapastallerken på Lothes. Det var digg. Jeg er stappmett.

Dagen i dag på jobb sugde, vi fikk bare verva én. Været var føkkings surt og vi fikk ikke stått noe særlig inne. Jeg tror jeg kommer til å våkne litt småsyk i morgen, så kaldt var det. Etter det kjøpte jeg meg faktisk nye sko. Og noen nye klær. Ikke veldig typisk meg å gå på shopping, så det føltes rart. Sikkert ikke negativt det. Nå er jeg sliiiiten, og det er fortsatt litt rotete her selv om jeg har bretta massemasse klær nå nettopp.

Lurer på hvorfor jeg har blogg egentlig, jeg vil i grunnen ikke at noen skal lese den og ikke skriver jeg mye fornuftig heller. Jeg håper vel at hvis jeg skriver lenge nok så kommer det noe til slutt, men tja...

Jobb

Jeg skriver ikke så mye her, egentlig hadde jeg glemt hele bloggen en liten stund. Men jeg tror jeg fortsetter, selv om jeg regner med at ingen kommer til å lese den.

Nå skal jeg snart på jobb i Leger Uten Grenser... Det er en kjempefin jobb, men de sure og likegyldige folka trekker ned pluss at jeg blir dritsliten og føler meg som en gammel kjerring med gikt etter å ha jobba der 5 timer. Men det går seg nok til, og etter jobb skal jeg prøve å få rydda og tatt oppvasken. Ble jo ikke noe av det i helga, for da fikk jeg plutselig vite at kjæresten min skulle overraskes på bursdagen sin, så jeg satte meg på bussen til Bergen. Det var veldig koselig. I går leste jeg masse, det er sikkert et år siden jeg har lest så mye. Det føles veldig bra. Håper jeg får lest mange bøker framover, det er det koseligste i verden. Nå skal jeg gjøre meg ferdig med Gymnaslærer Pedersen, Jeg lovet deg aldri en rosenhave og De gales hus. Har holdt på med alle tre kjempelenge, og er underveis i enda flere også. Det kjipeste i verden er å ha konsentrasjonsproblemer når bøker er blant topp 3 av ting man lever for, men tror det går litt bedre nå. Håper det :) Skal skrive litt om hver bok etter hvert som jeg gjør meg ferdig, for det skulle jeg ønske at jeg gjorde før.