Jeg er ingen militant jule-hater, tror jeg. Jeg liker fri, Disneyjulefilmer, marsipan, tre nøtter til askepott, tid til å lese bøker, treffe folk jeg ikke har sett på lenge, takknemlighet og generøsitet.
Jeg skjønner bare ikke hvorfor man skal overdrive så jævlig. Jula er en fråtsehøytid hvor man er nødt til å være falsk for ikke bli slakta av resten av familien. Det fungerer ikke å være i dårlig humør én eneste dag av denne høytiden. Jula begynner med stress og forventningspress, toppes med et helvetes anstrengt fråtsemareritt, og rundes av med den kjedeligste fire-femdagersperioden noensinne. Ikke en gang nyttårsaften er noensinne vellykka. I det man kommer ut igjen til den virkelige verden fra den tvangssosiale institusjonen man har vært i den siste uka, har man all forutsetning for å bli så dritings at hele kvelden blir omgjort til et svart hull og man våkner neste morgen og vil helst ikke leve.
Har jeg feil familie? Jeg tror i grunnen den er ganske gjennomsnittlig. Jeg tror ikke på dere som sier at "hos oss er det bare koselig, alle er glade". Jeg tror dere er MED PÅ KONSPIRASJONEN!
Fy skam.
For å prøve å nøste opp i det hele. Hva blir gjort feil i dag? Jula har et klart potensiale til å bli noe fint. Jeg er ikke så opptatt av at man skal måtte tro på jesus for å ha en grunn til å feire jul. Jesus er jo ikke den opprinnelige grunnen, uansett. Og at sola snur, DET er en fest jeg i utgangspunktet ikke har noe imot å være med på. Så hva plager meg så mye?
1.
Vulgariteten. Blinke-lys, alt for dyre pakker, alt for mye mat, alt for mye alkohol, at det går an å få seg jobb som danse-nisse med forvokst trollhode, at folk LIKER å spise til de blir kvalme, at julemusikken er så fordømt jævlig, at pynten er så stygg og upersonlig, at alt skal være så lagd av plastikk og overdrevent og føkkings overalt. Det er umulig å få sympati for et sånt prosjekt, eller hva?
2.
Sosial tvang. I de fleste familier skal det ganske mye guts til for å si at du ikke vil feire jul i år, eller at du vil feire den et helt annet sted. Jeg er så heldig å ha to familier jeg har pleid å reise til omtrent annehver gang, fars- og morssiden, så at jeg har uteblitt en og annen gang for å prøve meg på en litt bedre jul, er det ikke så mange som har lagt merke til. Men for et ramaskrik det blir hvis man, gud forby, for eksempel har lyst til å reise på en helt alminnelig ferie, eller kanskje man er så frekk og sier at man ikke behøver gaver i år. Du er født inn i tradisjonen med å feire jul, og den er så å si umulig å komme ut av.
3.
Det er kjedelig. Stort sett handler jul om å vente på et eller annet, se dårlig TV, småprate om kjedelige ting fordi man må, spise, fundere på om det er noe man burde ha dårlig samvittighet for akkurat nå, prøve å se ut som det forventes at man skal, vente, vente, vente på å få ting overstått.
Jeg skulle ønske jeg hadde penger. Da skulle jeg funnet på noe lurt. Reist langt vekk og hvilt ut og hatt det koselig. Enda bedre hadde det vært om jeg hadde noen likesinnede. Greit nok at jeg har mange jeg kan prate dritt om jula med. Men jeg kjenner ingen som lar det bli noe ut av ordene om at man faktisk kunne tenke seg å gjøre juleferien til noe bra for en gangs skyld, og gjøre noe annet enn å gå rundt i en skrothaug av røde plastdingser, omringet av fettstank og forferdelige ulyder, samtidig som man er redd for å gjøre noe feil. Jeg håper jeg finner en sånn likesinnet en dag. Da skal vi reise til en gudsforlatt hytte, gjerne med stereoanlegg og dvd-spiller, og se disneyfilmer, lytte på fin musikk, løse kryssord, lese bøker, meditere, være stille. Kanskje spise en nøtt i ny og ne. Bety noe for hverandre, uten å forvente noe som helst.
