Toto, jeg tror ikke vi er i Bergen lenger...

SNART HELG....

...men forventninger er jo som kjent noe dritt.

Shizofreni, poesi, lobotomi og epler.

Jeg så "Olav H. Hauge: den andre mannen" på Bergen Internasjonale Filmfestival i dag. Den kommer på NRK og på dvd. Anbefales! Jeg, som ikke har visst spesielt mye om dikteren, synes det var en usannsynlig bra introduksjon både litterært og biografisk, pluss en hel del bra musikkomposisjoner og nydelige visuelle fremstillinger av naturen i bygda han kommer fra, Ulvik.
Dessuten vil jeg i samme åndedrag anbefale artikkelen om asylet på Valen (hvor Hauge var innlagt, men greide å smiske seg fra å bli lobotomert) skrevet av Marit Eikemo, i Syn og Segn nr. 1 2008. Skummelt

post-bilkjræsj-stemning

Sånn ser jeg altså ut når jeg har sjokk.

I spend my time trying to forget you
With booze and smoke from cigarettes and dope
I only seem to forget myself
It's only you that is left

- Martha Wainwright

Horses horses horses horses

Og den vakreste dama i verden er...

*trommevirvel*

NAVLELO

For tiden liker jeg Beth Orton, Radka Toneff, Herman Hesse, blåbær, basilikum, Simpsons, kjoler, store dyner som ikke krøller seg inni trekket, progrock, dikt, Gillian Welch, raggsokker, facebook, snus, silkeolje til håret, samvittighetsfulle mennesker, mennesker som får meg til å le, David Bowie, de få timene om dagen som har lys (gjerne i kombo med utsikt over masse løvtrær), fjellet, og kaffe fra kaffemisjonen.

Jeg har rotet til livet mitt nå. Klarer ikke å være for meg selv. Det klarte jeg veldig bra før. Skulle ønske jeg hadde en psykolog i lomma, eller en psykolog i det hele tatt. I stedet spyr jeg ut irritasjonsmomentene mine til gud og hvermann. Som på denne bloggen. Som aldri blir oppdatert uansett, så spørs om noen leser det. Jeg savner å skrive mer. Ikke bare blogg, jeg klarer meg uten bloggskriveri. Men jeg klarer meg ikke uten å skrive generelt. Skrivesperre er ikke bra, spesielt ikke når den er kronisk. Jeg klarer ikke å produsere. Ikke noen former for kunst, ikke skolearbeid, ikke ro og orden i mine egne omgivelser. Å uttrykke seg er viktig. Jeg skal lære meg å tegne ordentlig. Jeg skal lære meg å spille gitar ordentlig. Og så vil jeg skrive en roman. Iallfall en novelle, eller to? Ha en spennende drøm? Vaske ferdig klærne mine? Lage middag?

Konsumere en kjeks...

Høst, forvirring og tankeløst tankekjør

Jeg hater høsten.

Det får jeg mye pepper for. Den er er jo så stemningsfull. Jeg er enig. Jeg peprer meg selv hver dag for å hate høsten. Men det er og blir som det er.

Jeg liker ikke mørket. Det ødelegger blodet mitt. Visse signalstoffer ser ut til å nesten utebli. Deler av hjernen min går i dvale. Hjertet mitt slår apati og virkelighetsfjernhet rundt og rundt i kroppen. De dagene jeg klarer å gråte, er gode dager. Det er greit å føle noe. Verre er det når bevisstheten sløves ned og reduseres til følelsen av å kun eksistere.

Det er fint at jeg vet dette har kun med biokjemi å gjøre. Det gjør alt ekstremt mye lettere. Men fortsatt vil jeg bare bli satt på alle nervemedisinene i verden, evt. få muligheten å sove til april.

Jeg SAVNER å være glad. Gleder meg til våren...