januarhjernen

Jeg har blitt lufthode. Jeg klarer ikke å lagre noe i hodet.
Under de tapre forsøkene mine på å lese til historieprøve og diverse, får jeg bare til å tenke på min egen hjerne. For det første: jeg har mest sannsynlig ikke fri vilje. For det andre: Hjernen min er grå. For det tredje: Jeg lurer på hva slags konsistens hjernen min har. For det fjerde: Jeg lurer på hvor mye av hjernen min jeg egentlig bruker. For det femte: Jeg lurer på hvor mange gjengrodde stier jeg har i hjernen. For det sjette: Jeg lurer på hvor stort antall hjerneceller jeg har drukket bort i mitt liv. For det sjuende: Jeg lurer på hva hjernen min mangler og har for mye av. For det åttende: Jeg lurer på hva som er best av å være menneske og dyr. For det niende: Kommer det til å bli fullt med informasjon en dag? Og kan jeg noensinne begynne å huske ting igjen?

språk er et virus

og jeg er drittlei kverulante snørrunger som ikke kan høre mellom linjer og tror de kan tilnærme seg vitenskapelig til alt. gir meg lyst til å bli tømrer.